16.04.08 Dobbelfasader - dobbel så god eller ikke så bra?
tirsdag 27. januar 2009 23:04 Sist oppdatert tirsdag 11. august 2009 14:00
Det er mange meninger om dobbeltfasader. Er det dobbelt så komplisert, dobbelt så bra eller dobbelt så dyrt og dobbelt så dårlig?
Både blant forskere og arkitekter er det delte meninger om dobbeltfasadens muligheter og begrensninger. - Noe er myter og noe er fakta, sier professor ved NTNU, Øyvind Ascheoug.
Professor Øyvind Aschehoug, sier det er stor interesse for dobbeltfasader blant arkitekter, liten kunnskap blant entrepenører og stor skepsis blant byggherrer. Dermed blir arkitekturimaget en drivkraft for spredningen av dobbeltfasader.
- Det er vanskelig å få til en god økonomi i prosjektene, men dobbeltfasadene kan ha andre begrunnelser. Dobbeltfasadene kan bidra til å løse komfortproblemer i glassbygninger, sier han.
Aschehoug mener det grunnleggende kravet til en dobbeltfasade er at det skjer noe i hulrommet. I et klima som det norske har vi behov for dynamiske fasader som kan tilføre bygget noe.
- Dobbeltfasader er et svar på hvordan vi kan utnytte denne dynamikken, sier Aschehoug, som deler inn dobbeltfasadene i grupper etter konstruksjonen.
En forhengsfasade forbedrer eksisterende fasade, er åpen vertikalt og horisontalt. Dermed er det fare for overoppheting i de øverste etasjene. Det er også åpent for brann- og lydoverføring mellom rom og etasjer.
En korridorfasade har horisontale skott mellom etasjene. Her hindres brann- og lydoverføring mellom etasjene.
I en boksfasade er det både horisontale og vertikale skott. Dette er en mer kostbar løsning, men brann- og lydoverføring begrenses, mens hvert rom får individuell ventilasjon.
I en sjaktboksfasade er det vertikale åpninger, som gjør at avluften trekkes opp. Ulempen er overoppheting i øvre etasjer.
Dobbeltfasadens muligheter
I Europa er det Tyskland som bygger flest dobbeltfasader, fulgt av Sveits. Også Finland, Belgia og Frankrike har satset en del på metoden.
De vanligste argumentene for dobbeltfasader er i følge Øyvind Aschehoug at de tillater helglassbygg uten komfortproblemer, sparer oppvarming om vinteren og hindrer oppvarming om sommeren, utnytter solstråling sommer og vinter, skaper transparente bygg med mye lys og utsyn. De gir lavere årskostnader, er miljøriktige og gir potensial for ny arkitektur.
Øyvind Aschehoug summerer opp argumentene for og mot fasadeløsningen beskrevet av professor Karl Gertis.:
Den skjermer mot ekstern støy, men forsterker støy mellom rom. Den gir soloppvarming, men nye bygg har stor internvarme uansett. Man får utlufting fra rommene, men det blir fort for varmt i hulrommet. Hulrommet kan utnyttes til naturlig ventilasjon, men mekanisk ventilasjon er som regel nødvendig. Hulrommet gir muligheter for beskyttet solskjerming, men ekstern solskjerming er også mulig. Åpning av vinduer er også mulig i enkle fasader. Dobbeltfasaden vil redusere innvendig trykk, men dette kan også oppnås på tradisjonell yttervegg. Det samme gjelder mulighetene for dagslyssystem. Brannsikkerheten, kondens og økonomi kan både forbedres og forverres med en dobbelfasade..
Aschehoug mener installasjonskostnadene for oppvarming, ventilasjon og kjøling kan reduseres ved at effektbehovet er redusert. Energikostnadene bør også kunne reduseres, mener han.
Arkitekturuttrykk
Øyvind Aschehoug mener dobbeltfasaden gir mange muligheter som arkitekturuttrykk.
- Transparens viser åpenhet og sender signal om en åpen og inkluderende organisasjon innenfor. Åpenheten er også synlig i skumring og mørket ved hjelp av belysning. Transparens signaliserer sollys og dagslys, som står for energiriktig og bærekraftig byggeri. Glass og aluminium/stål signaliserer modernitet, et high-tec image og et bygg for framtiden. Godt dagslys og god kontakt ut sikrer godt innemiljø og viser en arkitektur som setter brukeren i første rekke, sier Aschehoug.
