Tekst og foto: Hilde Kari Nylund
Når produsenter oppgir u-verdi for vinduer, er disse beregnet ut fra en standard temperaturforskjell på 20 °C, som er fastsatt i en europeisk CEN-standard.
– Med større temperaturforskjeller blir u-verdien en annen. De fleste har 22-23 °C inne, og da baserer U-verdien seg på utetemperaturer fra +3°C og oppover. Det er ikke typiske vintertemperaturer i Norge, påpeker Tangen. Før den europeiske standarden ble innført, gjaldt en norsk standard som brukte 30 graders temperaturforskjell til å beregne u-verdi.
3-lags bedre
Økende temperaturforskjeller rammer 2-lags vinduer hardest.
– Varme fraktes innenfra og ut via konveksjon, som avhenger av temperaturforskjellen mellom glasslagene. På 2-lagsvinduer blir u-verdien vesentlig dårligere, understreker Tangen.
I 3-lagsvinduer vil det midterste glasset forsinke varmetransporten innenfra og ut fordi varmestrømmen først må gå til det midterste glasset før den kan gå ut. Dermed er drivkraften for varmetransporten mindre. Tangen illustrerer dette med et konkret eksempel: Et 2-lags og et 3-lags vindu som begge har identisk U-verdi:1,2 når det er 0 °C ute og +20°C inne.
Hvis utetemperaturen synker til -20°C, øker U-verdien for 2-lagsvinduet til 1,45, mens verdien for 3-lagsvinduet blir 1,27.
Vind forverrer
– En annen ting folk glemmer, er at det ikke må være kaldt ute for at U-verdien skal bli dårligere. Vind frakter varme fra det ytre glasset, så U-verdien blir dårligere også når det blåser.
Vi opererer med den følte temperaturen, det vil si akkurat som når det blåser på huden, forklarer Tangen. Standard beregningsmåte for U-verdi baserer seg på 3,5m/s vindhastighet. Med 0 °C ute og frisk bris (10 m/s), vil følt temperatur være -7°C, ifølge Meteorologisk institutt sine nettsider, som har en egen kalkulator for å beregne vindavkjølingseffekt. Hvis utetemperaturen kryper ned til -10 °C, vil samme vindstyrke gi en følt temperatur på -20°C. I det siste tilfellet er følt temperatur med 3,5 m/s vindhastighet lik -16 °C.
Høyt og kaldt
En tredje faktor som påvirker U-verdien betraktelig, er vindushøyde.
– Kaldrasproblemer øker dramatisk med høyden på vinduene. Et 1,25 m høyt vindu med U-verdi på 1,2 tåler -15 °C ute før det trekker. Men om høyden økes til 1,75 m, tåler ikke vinduet mer enn -5 °C ute før det begynner å trekke, påpeker Tangen. Bygninger med glassfasader krever spesiell oppmerksomhet rundt dette.
– PricewaterhouseCoopers sitt bygg i Bjørvika har 2,9 m høye vinduer. Med U-verdi lik 1,4 kan du få kaldras når utetemperaturen er +5°C. Og hva skjer da? Jo, du starter å fyre, mens bygget produserer egenvarme. Da trenger du mange kilowatt bare for å kompensere for kaldras, mens du fortsatt kjøler inne i bygget, sier Tangen.
Mens arkitektene beregnet U-verdiene for fasadene til 1,2, endte leverandøren med fasit på 1,4 for dette bygget. Vinduene trenger eksempelvis 80 W per løpemeter for å fjerne kaldras når utetemperaturen er 0°C.
– Selv med en U-verdi på 0,6 krever dette 4 KW til kaldrasfjerning pr etasje, opplyser Tangen.
3-lags framtida
Ifølge Tangen er oppvarming for å fjerne kaldras er utbredt i kontorbygg, noe han mener henger sammen med manglende oppmerksomhet på inneklima; mange regner bare på varmetap og glemmer komfort. Da kommer energisløsingen.
– Man må tenke innemiljø når man prosjektere glassfasader, slik at man ikke trenger å fyre når bygget samtidig har et kjølebehov, poengterer Tangen. Markedet mangler ikke alternativer, 3-lagsglass er å få med U-verdier ned i 0,6.
– 3-lags vinduer er tunge, men de må etter hvert kommer for å møte energikravene bransjen får, sier Tangen. Kommunal- og regionaldepartementet har varslet at kravene skal skjerpes i 2012 – da blir lista lagt på 0,8. Finner og svensker har klart å håndtere 3-lags lenge.
– Vi har også hatt 3-lags vinduer i Norge, før lavenergi-vinduene kom. Man trodde 2-lags og 3-lags hadde lik U-verdi – men glemte altså konveksjon, sier Tangen.
3-lagsvinduer har også mindre solgjennomgang enn tilsvarende 2-lagsruter.
Lite oppmerksomme
Forskningsleder Marit Thyholt ved Sintef Byggforsk tror som Tangen at mange ikke er oppmerksomme på at U-verdien varierer med temperatur.
– U-verdier er oppgitt for ute-temperatur lik 0. Større temperaturforskjeller har betydning for dimensjonering av varmeanlegg, men jeg tviler på at folk tar hensyn til det, sier Thyholt.
Hun mener det ikke er lett å få de reelle tallene fra glass- og ruteprodusentene.
– Den store differansen oppstår når du har 20 minusgrader ute. Da er 2-lagsruter mye dårligere, mens trelags ruter er veldig stabile. Det er nok et argument for å bruke 3-lagsruter; U-verdien holder seg lik, poengterer Thyholt.
Les hele artikkelen og mer om temaet glass og energiberegning i Norsk VVS' maiutgave, som kommer til abonnentene i slutten av mai. |
