Saint-Gobain har nylig levert glassgulv og – trapper til blant annet Sony Ericssons nybygg i Lund som for tiden er under oppføring. Etterspørselen etter glassgulv er økende, selv om det foreløpig ikke er snakk om de helt store kvantitetene, forteller Hallberg, som har sin faste base hos Emmaboda Glas i Malmö. I utgangspunktet er glassgulv ikke spesielt kompliserte konstruksjoner så lenge man følger noen grunnleggende prinsipper, hevder han.

 

Det første, viktige punktet er dimensjonering. - Når vi dimensjonerer glasset er det ut fra kravet om at det skal klare 300 kilo last per kvadratmeter i bolig og 500 kg i offentlige bygg. Da skal nedbøyningen av glasset ikke være mer enn 2 mm, sier Hallberg. Han anbefaler at man gjør grundige og realistiske beregninger for hvert prosjekt, og velger løsninger med utgangspunkt i den belastningen glassgulvet skal tåle.

Bruk laminert glass

Neste punkt er glasstype. Saint-Gobain bruker i prinsippet aldri annet enn laminert glass til glassgulv. Det laminerte glasset skal være bygget opp av "vanlig" glass, understreker Hallberg. Det betyr at herdet eller varmeforsterket glass ikke skal brukes. Hvis noe av dette glasset går i stykker innebærer det nemlig at glasskonstruksjonen mister mye av sin holdbarhet.

Og, viktig: Glasset skal være minst 3-lags. - Da kan man gå på gulvet selv om ett av glassene knuser, også med merkbar nedbøyning, sier han.

Det finnes, dessverre, firmaer som forsøker å bruke herdet glas i laminatkombinasjonen for å få ned den totale tykkelsen, hevder Hallberg. - Men i de tilfellene vil nedbøyningen bli for stor og risikoen for skader er åpenbar hvis det herdede glasset granulerer.

Hvilken tykkelse den totale laminatkombinasjonen bør ha vil han imidlertid ikke mene noe om, siden dette må beregnes i hvert tilfelle. Men han anbefaler at hvert enkelt glassfelt ikke bør være større enn en kvadratmeter i utstrekning. - Vil man ha større flater, så blir glasset også tykkere og tyngre, med de ulempene det medfører

Velg gjerne antiskli-sjikt

For å gi glassgulvet en mindre glatt overflate kan man velge et glass med antisklilag eller en matt glasstype i det øverste laget, slik som Saint-Gobains produkttype Satinovo. Dette har først og fremst med komfort å gjøre, understreker Hallberg. Det er ingen sikkerhetsmessige grunner til at et glassgulv bør være matt eller ugjennomsiktig. Derfor er det fullt mulig å også bruke transparent glass i det øverste laget.

- Hva er de vanligste feilene som gjøres med hensyn til glassgulv?

- Alt handler om kostnader. Det er der de største feilkildene ligger. Fallgruvene er å bruke for tynt glass, å bruke herdet glass og at man lar være å bruke glass med polertete kanter, sier Hallberg. - Når det gjelder brannkonstruksjoner skal man også være på vakt og forsikre seg om at man bruker riktige produkter, legger han til.

- Det er altså viktig at kantene er polerte?

- Ja, hos oss er det en absolutt anbefaling. Fins det sprekker, er det stor sjanse for at hele glasset vil sprekke. Med tanke på hvor mye det koster å erstatte glasset, er det idiotisk å ikke bruke polerte kanter, sier Hallberg. Han betoner at det er viktig å kunne stole på at fabrikken som leverer de enkelte glassproduktene holder høy kvalitet.

Lysgjennomslipp en stor fordel

Glassgulv fungerer like bra i privatboliger som i kontorbygg, her er det ingen vesentlige forskjeller, mener Hallberg. De største fordelene med et glassgulv er at det slipper gjennom lys og skaper kontakt, mener han. Likevel erkjenner han at glassgulv ikke er like egnet overalt. I det nye Sony Ericsson-bygget i Lund virket ikke telefonene i et trappehus av glass. Ifølge Hallberg skyldtes dette den statiske elektrisiteten som oppstår i møtet mellom blant annet gummisåler og glass.

At noen kan være redde for å gå på et glassgulv eller en glasstrapp stiller han seg imidlertid tvilende til. - Hvis jeg hadde stått på et tolv-etasjers glassgolv med helt klart glass under meg så ville jeg nok ha spurt meg selv om det var riktig dimensjonert, smiler han. - Men er det riktig dimensjonert kan du gå hvor som helst. Jeg tror ikke folk er redde for glassgulv og glasstrapper. De forutsetter at «dette holder», avslutter Stefan Hallberg.

Handlevogner – en utfordring

I forretningsbygg hvor det brukes mye vogner og traller bør man tenke seg nøye om før man velger glassgulv. Det mener Klaus Schubert i Saint-Gobain Bøckmann Oslo.

- Hjul på traller kan være drepen på et glassgulv, sier Schubert, som legger til at det har vært noen erstatningssaker med utgangspunkt i nettopp dette. - Da har det dreid seg om feil prosjektering hvor man har valgt glassgulv i områder hvor man bruker posttraller og serveringsvogner med harde hjul. Resultatet er stygge riper og avflassing, slår Schubert fast. Men også vanlig bruk vil over tid gi riper i et glassgulv. Av den grunn kan det være en fordel å bruke matt glass, mener han.

Sikker montasje

Sentrale forutsetninger for sikker montasje av glassgulv:

Klaus Schubert i Saint-Gobain Bøckmann anbefaler:

Et rammesystem (gjelder særlig glasstrappetrinn) eller et 2- eller 4-sidig bæresystem med en viss millimeterbredde slik at den underliggende konstruksjonen tar belastningen. Hvis du bruker et 4-sidig bæresystem under kan du redusere noe av glasstykkelsen, sier han.

Ellers bør man ifølge Schubert bruke riktige lister, pakninger og puter som er tilpasset glasset, slik at det hviler riktig mot underlaget.

Per Pettersen har følgende kravliste:
Glasset skal monteres på et fast underlag som gir anlegg i hele falsens bredde.

Falsbredden bør være minimum 1,5 ganger den totale glasstykkelsen.

Glasset skal ligge i liv med overkant av sidefalsen. Det skal ikke under noen omstendighet ligge høyere fordi det da vil være utsatt for kantskader som kan bli bruddanvisere.

Kantklaringen skal toppforsegles med en elastisk fuge-masse for å forhindre at det samler seg skitt og fremmedlegemer som for eksempel småstein i åpningen.

Konstruksjonen som glasset skal legges i må ha tilstrekkelig stivhet og styrke slik at det ikke blir utilsiktet nedbøyning

Glassgulv klarte brannkrav

At glassgulv blir godkjent som brannklassifisert løsning er en sjeldenhet.

En jeansprodusent ønsket glassgulv i sine nyoppussede lokaler. Men siden gulvet lå mellom to plan var det krav om brannklasse EI 60. Var det likevel mulig? Ja, fant Stockholmsfirmaet Fasadglas Bäcklin ut, i samarbeid med Stefan Hallberg i Emmaboda Glas.

De nyoppussede lokalene huset opprinnelig en bank. Mellom de to øverste etasjene i bygget som ligger i Gamla Stan er det nå montert inn to glassgulv på henholdsvis 12 og 16 kvadratmeter.

- Det måtte bygges som en isolerrute hvor det nederste glasset er brannglass og de øvre lagene er bærende. Brannglasset måtte ikke utsettes for noen form for trykk, siden det jo ikke er beregnet som en bærende konstruksjon. Det kan bare motstå brann. Derfor fant vi fram til en bestemt gummilist som ble lagt mellom de bærende lagene og brannglasset og som sørger for at all belastning ovenfra kommer på de øvre lagene, forteller Jan Lindholm i Fasadglas Bäcklin AB.

Over glassgulvet er det glasstak, som gjør at lyset trenger ned gjennom gulvet. Rommet har også glassvegger. - Hele miljøet er blitt svært glasspreget. Leietakerne er «jättenöjda», erklærer Jan Lindholm.

BILDER AV FORSKJELLIGE GLASSGULV: